Hovedside

Kurs og seminar

Arbeidsmiljø-
undersøkelser


Endrings-
prosesser


Artikler

Om oss

Nettverk



Armann & Wille
Tyribakken 9
N-0282 Oslo


Bjørn B. Armann:
922 39 419

Ole J. Wille:
992 72 815

E-POST





 

 
Hvordan skaper man grobunn for virkelig suksess?

I perioden 1998 til 2000 økte en enhet innen Posten Norge med 8.500 ansatte sin effektivitet fra ca. 82 % til 97 %. I samme periode økte tilfredsheten blant medarbeiderne like markant. Prosessen viste at både ledere og medarbeidere har det samme ønske – å lykkes, men å gjøre det sammen. ”Jeg, Posten og Kvaliteten” innebar 2 dagers opplæring for medarbeidere og langt flere dager for lederne.  Les mer

 
Er du en høyt-, mellom- eller lavtpresterende leder?
McClelland og Burnhams forskning har vist at ledere som har et sterkt ønske om å påvirke andres atferd for et felles beste lykkes i langt større grad enn ledere som er mest opptatt av personlig vinning og framgang. Og aller ”verst” presterer ledere som er mest opptatt av å bli likt av andre mennesker. Vi hjelper ledere med å utvikle sitt forhold til makt og innflytelse og til å etablere en stil der det etter hvert blir en ryggmargsrefleks ”å gjøre de rette tingene”.
Les mer om makt og innflytelse

Sykefraværet ned fra 5,4 % til 2,7 % Industribedriften Hustadmarmor as har i løpet av de 2 siste årene redusert sykefraværet med 50 %. Sykefraværsoppfølgingen følger faste rutiner og gjøres av nærmeste leder.
Last ned artikkelen i PDF-format

Finnes det en ideell lederstil?
Høytpresterende ledere har en lederstil basert på en høy grad av delaktighet, dvs. at medarbeiderne sees som en viktig ressurs også i tradisjonelle lederoppgaver som utarbeidelse av mål, planer og budsjetter. De ser også på gjennomføringsfasen  som en fortsettelse av planleggingen og delegerer/følger opp medarbeiderne underveis, og erkjenner at mål og planer ofte må justeres underveis. Prestasjonsvurdering er en viktig del av den høytpresterende lederes arbeid – for i resultatene/prestasjonene ligger mulighetene til videre utvikling og vekst. Og, vurderingen går begge veier.

 

 

 

 
Hvorfor er medarbeidere flest så negative til endringer?
Det er ikke så merkelig at endringer som medfører mange negative konsekvenser for medarbeiderne i en organisasjon blir møtt med skepsis og motstand, selv om de i følge ledelsen er ”helt livsnødvendige”. Verre å forstå er skepsis og motstand mot endringer som i utgangspunktet ser 100& positive ut for utenforstående. Les mer

 
Sure fjes skremmer kundene
Hvis dine ansatte behandler kundene dårlig, er det faktisk 4 ganger verre enn om produktene dine ikke holder mål. I en fersk undersøkelse som Meny-Ultra har gjennomført, viser det seg altså at 60% av de som får dårlig behandling skifter butikk!  Les mer fra Handelsbladet



Mer om kundetilfredshet

 
Førstegangsledere faller ofte i den ”instinktive fellen”
”Jeg ble leder for en arbeidsgruppe av tidligere kolleger. Jeg fikk ingen opplæring eller hjelp til å etablere meg i lederollen. Jeg begynte å ta på meg altfor mange oppgaver selv i steden for å delegere og ha mest kontakt med de som var mine nærmeste kolleger fra før. Etterhvert utviklet det seg såpass mye misnøye at jeg måtte be om hjelp utenfra. Nå går det mye bedre, men mye av det jeg opplevde kunne vært unngått hvis jeg hadde fått opplæring i ledelse på forhånd”.
Les mer


Det er i livets skole vi
lærer mest og utvikler oss . . .

Troen på denne påstanden er kanskje den viktigste årsaken til manglende satsning på opplæring og kompetanseutvikling i norske bedrifter. En undersøkelse fra Nutek Analys i Sverige (1992) viste at et utdannelsesår gav gjennomsnittlig 10 % økt lønn for medarbeideren og 9 % høyere produktivitet for bedriften – en ”god deal altså”. Erfaring viste seg ikke å gi høyere produktivitet på lengre sikt, kun i de første 1-2 ansettelsesår, mens lønnen økte med gjennomsnittlig 5 % pr. år. Konklusjonen er klar. Lønn etter ansiennitet er kun lønnsomt for medarbeiderne, mens utdannelse og kompetanseutvikling er lønnsomt for begge parter!